Hallo, Bangkok!

Så har jeg altså landet på bakken i Bangkok, og for ei havets jente var det ikke bare bare å komme hit til leilighet/hotell-senga jeg sitter i nå i kveld. Før jeg tok Røværfjord fra byen 15. desember, kom meldingen på mobilen om at jeg nå kunne sjekke inn via nettet på avgangen Copenhagen-Bangkok 16. desember kl. 08.40. På flybilletten min stod det Copenhagen-Bangkok 15. desember kl. 22.50. Jeg håpte lenge at Sas hadde gjort en feil, men ved Helganes kunne de bekrefte at ryktene gikk om at et fly med Bangkok som destinasjon hadde fått tekniske problemer. Disse ryktene ble videre bekreftet ved Gardermoen, og ved ankomst Copenhagen fikk jeg et grønt klistremerke og to gule lapper. " Taxiene er til høyre ut der, også henvender du deg til de i resepsjonen". Yes, flott, bønder i byen.

Jeg trodde lenge at turen kom til å ende i en av Københavns bakgater, med en meget farget mann foran rattet som besvarte to forskjellige telefoner og som innimellom sine morsmålsord og latter sa "Hotel Scandinavia" flere ganger. Sas-hotellet jeg skulle bo på. Da var ikke denne jenta veldig høy i hatten, tenkte det verste, men heldigvis tok hun feil, og hotelldørene svisjet seg vennlig innover for henne.

Hotellnatta ble søvnløs, men jeg kom meg da opp og ut av hotellet,

og ankom flyplassen 3 timer før avgang. Det er nervevraket sitt det!;)

Flyturen gikk fint, men ti timer er lenge når man kun får sove i to av de! Flyfilmene ble sett ett par-tre ganger hver, to sider ble lest i flyboka og polarbrødet med reinsdyrskjøtt, samt annen dårlig flymat ble fordøyd før hjulene trillet fint inn til "geiten". Etter minuttvis mellom svette thaier og tyskere i immigrations-køen fikk jeg endelig hentet ko

fferten og løpt inn i noen litt mindre svette armer, tilhørende Bangkok-frøkna aka. Gunn Mikkelsen. Sammen entret vi den tunge Bangkok-lufta og steg inn i den gule taxien uten bilbelter, som tilhører regelen i Bangkok, ikke unntaket.

Natta ble lang før vi kom oss til sengs i de myke mursteinssengene med steinputer. Med litt aircondition skal jeg fint klare meg gjennom nettene her nede, men

uten hadde det blitt søvnløst!

Da vi våknet var det blitt sen morgen, og gradestokken viste 24 grader. Jeg var fornøyd med temperaturen, men Gunn kunne raskt forsikre meg om at dette var lang fra normalt og at jeg jaggu hadde vært heldig som hadde fått en såpass myk start! Yes, svetteguri får ta en tur på billig-T-skjorte-jakt, her kan man risikere å måtte skifte mer enn en gang til dagen!;)

Første punkt på agendaen var pute-handel, men før vi kom til den avdelingen, måtte vi forbi juleavdelingen, hvor plastikktrær i alle regnbuens farger stod utstilt. Vi kjøpte et blått ett, fargede lys og kuler og glitter i sølv. Nå står det fint borti kroken ved

verandadøra og lyser med alle sine flotte farger. God jul;)

Jeg fikk mitt første møte med menneskene i slummen i dag. Det var spesielt. Alle løshundene, bakgatene og stiene, samt den fryktelig smale "veien" ved den svarte elva som jeg ikke for alle verdens mandariner ville dyppet en tå nedi, var en opplevelse i seg selv. Men turen vår til slummen denne dagen hadde en årsak; Lovsangshjemmet arrangerte julefest! Barna skrålte og lo, fikk grønn, rød og orange brus, ris og kylling, mandariner og til slutt gaver. De smilte og koste seg og var veldig imøtekommende. Flere ville holdes og sitte på fanget, noe de selvfølgelig fikk lov til. Forhåpentlig blir jeg bedre kjent med dem etter hvert:)

Da vi skulle dra tilbake til der vi bor, gikk vi gjennom en pitteliten del av slummen. Det var som en lang gang, som da liksom var en veldig trang gate. Om det var tak eller åpent over hodene våre er jeg usikker på, for jeg hadde nok med å passe på at jeg ikke tråkket på hunder, barnetær eller snublet. Men inn til høyre og venstre i denne gaten bodde det mennesker. Små rom med en madrass og to på gulvet, ett TV og noen bilder var det jeg rakk å observere i forbifarten. Noen husrom var større enn andre, men når jeg nå sitter og tenker tilbake skulle jeg ønske det var en film-kulisse jeg gikk gjennom.

Jeg ser virkelig fram til å bli bedre kjent med barna, foreldrene og de som jobber både ved Lovsangshjemmet og Immanuel Daghjem (hvor jeg for det meste skal være), og er sikker på at dette faktisk kommer til å bli noe veldig annet enn å ligge på broa hjemme i havet og glo på stjernene;)