5 varme Thaidager er forbi og jeg begynner så smått å godta både varmen, det store væskebehovet og de konstant såre føttene! Bangkok er fint. Forurenset, skittent, gedigent, men fint! Sjarmerende er vel i grunnen et dekkende ord! Med el-nett fra h******, humpete fortauskanter, fargesprakende taxier og tuk-tuk`er, nisser og juletrær i 29 grader, smilende thaier, hjelmløse moppetaxisjåfører og kongebilder med glitter og stas gjør at man både våkner og legger seg med et lurt smil om munnen. Det liker jeg godt!:)

Helga ble tilbrakt med Tante Ingunn, "Onkel" Harald og deres middags-lommebok! Vi takker og bukker for hyggelig selskap, god, og for Gunn og min sin del, gratis mat!:) Takk!

Litt shopping fikk vi også tid til, og hva Harald hadde mest lyst til å kjøpe i disse bodene, skal ikke nevnes, men jeg tror nok at gavehandelen ble unnagjort relativt kjapt;)

Søndagskveld vinket vi farvel til I+H=sant, og tok taxi til en restaurant som en kunstnervenn av Gunn er medeier i! Det var fryktelig koselig, vi var en fin gjeng og jeg fikk meg thai-navn! "Chăn chêu Leelawadee kha!" oversatt; "Jeg heter Leelawadee!" (uttales Lillawadee) og er veldig fornøyd med det! Det tar nok litt tid å bli vant med det, men allerede i dag da barna brukte thai-navnet mitt, må jeg si at det var veldig gøy:)

Sånn ellers har det blitt mye kjøpesenter-gåing de siste dagene, det liker Gunn! Jeg vet ikke engang navnene på de forskjellige stedene vi har vært innom, og er nok litt dust som bare dilter etter Gunn som en glad hund, men nå har jeg da thaimobil og vet at vi bor i "Praram si, Boss Tower, glai glai Lotus", så forhåpentlig vil det hjelpe meg litt på vei!

Gunn og jeg har gjort diverse investeringer de siste dagene: En kokeplate, en stamp, tørkestativ og gryter vil forhåpentligvis gjøre at vi kan bruke mer på andre ting!;)

I dag hadde jeg min første dag på jobb. Det veldig fint og barna er herlige! Jeg skal jobbe med 6-åringene i barnehagen og en koselig lærerinne som ikke kan altfor mye engelsk. Engelskundervisning skal jeg ha med begge parter, og håper virkelig at det går greit!:)

Da barna skulle hjem etter barnehagen i dag, bar det avsted til Lovsangshjemmet under motorveien for å delta på ettermiddagsaktivitetene! Flere gutter og jenter var innom i løpet av de to timene det varte og de var herlige alle sammen! Det at det faktisk er flere barn som vokser opp under denne motorveien enn det er barn som vokser opp på samme måte som jeg gjorde er både veldig selvfølgelig og fryktelig rart, men kanskje mest av alt skrekkelig urettferdig! Når barn i en alder av 8 år introduseres for rus og begynner å bruke det selv, er det mer enn ett sted i rekka det har gått forferdelig galt! Heldigvis er Lovsangshjemmet et positivt innslag i disse barnas hverdag, og takk og pris for det!

På fredag er det julaften og jeg tenker ikke så veldig mye på det! Det er faktisk ikke bevisst, men julestemningen er rett og slett fraværende i denne varmen og uten et snev av familie i nærheten! Sett bort i fra Gunn da!;p Vi skal feire sammen med Anne og guttene og håper på en koselig kveld med en og en halv gave hver under treet! (samt litt økende sum på bankkontoen)

Hallo, Bangkok!

Så har jeg altså landet på bakken i Bangkok, og for ei havets jente var det ikke bare bare å komme hit til leilighet/hotell-senga jeg sitter i nå i kveld. Før jeg tok Røværfjord fra byen 15. desember, kom meldingen på mobilen om at jeg nå kunne sjekke inn via nettet på avgangen Copenhagen-Bangkok 16. desember kl. 08.40. På flybilletten min stod det Copenhagen-Bangkok 15. desember kl. 22.50. Jeg håpte lenge at Sas hadde gjort en feil, men ved Helganes kunne de bekrefte at ryktene gikk om at et fly med Bangkok som destinasjon hadde fått tekniske problemer. Disse ryktene ble videre bekreftet ved Gardermoen, og ved ankomst Copenhagen fikk jeg et grønt klistremerke og to gule lapper. " Taxiene er til høyre ut der, også henvender du deg til de i resepsjonen". Yes, flott, bønder i byen.

Jeg trodde lenge at turen kom til å ende i en av Københavns bakgater, med en meget farget mann foran rattet som besvarte to forskjellige telefoner og som innimellom sine morsmålsord og latter sa "Hotel Scandinavia" flere ganger. Sas-hotellet jeg skulle bo på. Da var ikke denne jenta veldig høy i hatten, tenkte det verste, men heldigvis tok hun feil, og hotelldørene svisjet seg vennlig innover for henne.

Hotellnatta ble søvnløs, men jeg kom meg da opp og ut av hotellet,

og ankom flyplassen 3 timer før avgang. Det er nervevraket sitt det!;)

Flyturen gikk fint, men ti timer er lenge når man kun får sove i to av de! Flyfilmene ble sett ett par-tre ganger hver, to sider ble lest i flyboka og polarbrødet med reinsdyrskjøtt, samt annen dårlig flymat ble fordøyd før hjulene trillet fint inn til "geiten". Etter minuttvis mellom svette thaier og tyskere i immigrations-køen fikk jeg endelig hentet ko

fferten og løpt inn i noen litt mindre svette armer, tilhørende Bangkok-frøkna aka. Gunn Mikkelsen. Sammen entret vi den tunge Bangkok-lufta og steg inn i den gule taxien uten bilbelter, som tilhører regelen i Bangkok, ikke unntaket.

Natta ble lang før vi kom oss til sengs i de myke mursteinssengene med steinputer. Med litt aircondition skal jeg fint klare meg gjennom nettene her nede, men

uten hadde det blitt søvnløst!

Da vi våknet var det blitt sen morgen, og gradestokken viste 24 grader. Jeg var fornøyd med temperaturen, men Gunn kunne raskt forsikre meg om at dette var lang fra normalt og at jeg jaggu hadde vært heldig som hadde fått en såpass myk start! Yes, svetteguri får ta en tur på billig-T-skjorte-jakt, her kan man risikere å måtte skifte mer enn en gang til dagen!;)

Første punkt på agendaen var pute-handel, men før vi kom til den avdelingen, måtte vi forbi juleavdelingen, hvor plastikktrær i alle regnbuens farger stod utstilt. Vi kjøpte et blått ett, fargede lys og kuler og glitter i sølv. Nå står det fint borti kroken ved

verandadøra og lyser med alle sine flotte farger. God jul;)

Jeg fikk mitt første møte med menneskene i slummen i dag. Det var spesielt. Alle løshundene, bakgatene og stiene, samt den fryktelig smale "veien" ved den svarte elva som jeg ikke for alle verdens mandariner ville dyppet en tå nedi, var en opplevelse i seg selv. Men turen vår til slummen denne dagen hadde en årsak; Lovsangshjemmet arrangerte julefest! Barna skrålte og lo, fikk grønn, rød og orange brus, ris og kylling, mandariner og til slutt gaver. De smilte og koste seg og var veldig imøtekommende. Flere ville holdes og sitte på fanget, noe de selvfølgelig fikk lov til. Forhåpentlig blir jeg bedre kjent med dem etter hvert:)

Da vi skulle dra tilbake til der vi bor, gikk vi gjennom en pitteliten del av slummen. Det var som en lang gang, som da liksom var en veldig trang gate. Om det var tak eller åpent over hodene våre er jeg usikker på, for jeg hadde nok med å passe på at jeg ikke tråkket på hunder, barnetær eller snublet. Men inn til høyre og venstre i denne gaten bodde det mennesker. Små rom med en madrass og to på gulvet, ett TV og noen bilder var det jeg rakk å observere i forbifarten. Noen husrom var større enn andre, men når jeg nå sitter og tenker tilbake skulle jeg ønske det var en film-kulisse jeg gikk gjennom.

Jeg ser virkelig fram til å bli bedre kjent med barna, foreldrene og de som jobber både ved Lovsangshjemmet og Immanuel Daghjem (hvor jeg for det meste skal være), og er sikker på at dette faktisk kommer til å bli noe veldig annet enn å ligge på broa hjemme i havet og glo på stjernene;)

28 days and counting..!

Om ganske nøyaktig 28 døgn setter denne jenta seg på flyet, headed east, nærmere bestemt til smilenes land: Thailand! Forventingene er både mange og få. Mange på grunn av all verdens lovord om stedet, menneskene og kulturen, få fordi jeg egentlig ikke aner noe som helst om hva jeg kan forvente. Aldri har jeg opplevd noe lignende, og selv om de fantastiske fortellingene om Thailand er utallige, har vi alle forskjellige oppfatninger av verden.
Selv er jeg langt i fra følelses- og tåreløs, jeg har ved flere anledninger tatt meg selv i å bli gråtkvalt ved synet av diverse "gode" reklamer, fantastiske sanger og andres mestring, lykke- og ulykke.
Det jeg tenker mest på nå om dagen er hvordan jeg kommer til å reagere ved synet av barna i barnehagen som Gunn og jeg skal jobbe i. Hvilken oppvekst har man hatt som barn av slummen? Med motorveien over hodet og bakgater som lekeplass? Jeg gjør et forsøk på å forberede meg på det verste, men igjen, hvilken rett har jeg til å felle en eneste tåre, når de ikke gjør det?
Heldigvis gjør de ansatte og frivillige på Lovsangshjemmet en fantastisk jobb, og fokuset bør vel snarere legges dit.

Så er et nytt år i gang i hovedstaden og jeg er igjen i arbeid!:) O lykke!
Jeg har bare hatt fire dager der, men det er koselig, dagene går raskt og jeg liker det!
Nå om dagen gleder jeg meg mest til hjemturen 26. februar, vinterferie!! Det blir utrolig herlig, og det er faktisk rekord for meg å være borte fra øya mi i 8 uker!
Jeg ser frem til sjølufta, stillheten og havet, samtalene med mormor og morfar og sosialt samvær med resten av familien og venner! Det blir så koselig! Også skal jeg i 30 årsdag den første helga, og 20 årsdag den andre, det blir gøy!

En gledelig nyhet jeg mottok i går, var at jeg skal få være forlover for Margrethe når hun gifter seg fjerde juni i 2011, noe ser jeg på som et utrolig stort privilegium! Jeg skal bli TIDENES forlover!:D

Sånn ellers så driver jeg å bestemmer meg for hva jeg skal gjøre neste år, og jeg har vel mer eller mindre bestemt meg for at det blir ett års utsettelse av studiene! Og nå når jeg skal være forlover, er det jo ikke til å stikke under en stol at det koster litt og jeg vil ikke spare på noe når det er til min kjære Margrethe! <3
Også kan det da hende at det blir en liten Thai-tur på meg sammen med Gunn på starten av neste år!:D

Jeg har noen planer fremover, men det er mye tenking som må til før de kan settes ut i praksis!